Statens Lånekasse er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og noe som gjør at alle har mulighet for å ta høyere utdanning. Dessverre er det ikke slik at alle kvalifiserer til lån og stipend fra lånekassen, enten av personlige grunner eller fordi studiet ikke er godkjent, og da kan forbrukslån være et alternativ.

Det koster penger å tjene penger

Et forbrukslån er kostbart og kanskje den dyreste måten du kan finansiere studier på, men det er ikke dermed sagt at det er en løsning du bør unngå for alt i verden, men du bør vurdere saken nøye og tenke deg godt om før du eventuelt velger denne finansieringsformen. Men, hvis vi antar at forbrukslån er eneste måten du får finansiert studiet på, slik at alternativet er å ikke gjennomføre studiet i det hele tatt, og hvis vi samtidig antar at gjennomføringen av studiet vil bety at du vil øke din inntekt i fremtiden, da kan det fremdeles være økonomisk lønnsomt å ta opp et forbrukslån. Hvis lånet koster deg 50.000kr. I renter og gebyrer, men studiet gjør at du vil tjene 100.000kr. Mer i året, skjønner de fleste at dette er en bra investering, på tross av den høye lånekostnaden.

Vær kritisk til studiet

Når et studie er godkjent av Statens Lånekasse og du dermed kan få lån og stipend, betyr det på mange måter at staten har gjort en godkjenning av utdanningen og anset den som samfunnsnyttig. Det er ikke dermed sagt at utdanninger som ikke er godkjent av Lånekassen ikke holder høy kvalitet eller er nyttige, det kan være mange grunner til at det ikke er godkjent av Lånekassen, men du bør innta en kritisk holdning og vurdere om dette faktisk er det rette studiet for deg, eller om det finnes andre studier som er bedre. Husk på at studier som ikke er godkjent av Statens Lånekasse som regel tilbys av helkommersielle aktører der utdanningen er business for dem. De er med andre ord helt avhengige av å få inn nye studenter for å overleve, og de kan derfor kanskje av og til være litt ekstra positive i omtalen av studiet og jobbmulighetene du har etter fullført utdanning.

Ikke lån til forbruk

Får du lån og stipend fra Statens Lånekasse, kan det kanskje være fristende å spe litt på dette med et forbrukslån, men her bør du tenke deg veldig nøye om før du setter i gang. Det kan selvsagt være tilfeller der det kan vurderes som en akseptabel løsning. Er du for eksempel inne i en avsluttende og krevende fase i utdanningen din, og derfor ønsker å konsentrere deg 100% om studiene og ikke jobbe ved siden av, kan en mulighet være å finansiere løpende kostnader med et forbrukslån, selvsagt gitt at du er trygg på at du kommer raskt i jobb når studiene er fullført, slik at du kan betale ned lånet i løpet av kort tid.

Velg et lån med lang løpetid

Siden du sannsynligvis vil ha begrenset økonomisk råderom i studietiden, bør du velge et forbrukslån med en relativt lang løpetid, slik at du minimerer de månedlige avdragene mens du er student. Det er (dessverre vil noen kanskje si), ikke mulig å få avdragsfrihet på et forbrukslån over en lengre periode, så du vil måtte betale ned på lånet fra første stund. Noen lån gir deg dog muligheten for en eller flere avdragsfrie måneder i året, men dette krever som regel at du har betalt ned på lånet i minimum et halvt år og at du er ajour med alle avdrag.

Det er viktig å huske på at jo lengre nedbetalingstid du har på lånet, desto høyere blir den totale lånekostnaden. Det er derfor svært viktig at du, når du har fullført studiet og kommet deg i jobb, så fort som mulig justerer opp størrelsen på det månedlige avdraget, slik at du får nedbetalt forbrukslånet så raskt som mulig.

I Norge har forbrukerne svært gode rettigheter gjennom angrerettloven, noe som gjelder både ved kjøp av fysiske varer, men det mange ikke er klar over er at loven også gjelder for kjøp av finansielle tjenester, inkludert forbrukslån.

Det er ingen skam å angre seg og når det gjelder forbrukslån har det heldigvis heller ingen store økonomiske konsekvenser hvis man bestemmer seg for at man ikke ønsker å ta opp lånet likevel. Fra tidspunktet du har signert låneavtalen har du 14 dager på deg til å benytte deg av angreretten, hvilket betyr at du før denne perioden utløper bare kan kontakte banken og informere dem om at du ønsker å benytte angreretten.

Tilbud på lån er uforpliktende

Det er viktig å huske på at et lånetilbud fra banken er helt uforpliktende, du trenger ikke å informere banken i det hele tatt hvis du ikke ønsker å benytte deg av tilbudet. Det er først når du har signert lånebeviset at du blir juridisk bundet av låneavtalen og det er derfor også først da du trenger å benytte deg av angreretten hvis du vil gå fra avtalen.

Hvordan benytter man seg av angreretten på forbrukslån

Hvordan man går frem for å benytte seg av angreretten på et forbrukslån, avhenger av om man har fått lånet utbetalt eller ikke. Den eksakte prosedyren kan variere litt fra bank til bank, men alle norske finansinstitusjoner er lovpliktige til å klart og tydelig informere deg om din angrerett og hvordan du benytter denne, når avtalen inngås. I praksis skjer dette normalt ved at du får tilsendt et angrerettskjema på epost når låneavtalen er inngått, men om dette ikke har skjedd kan du få skjemaet tilsendt ved å kontakte banken.

Er lånet ennå ikke blitt utbetalt på tidspunktet du ønsker å gå fra avtalen, er saken enkel, det er bare å fylle ut angrerettskjemaet og sende det til banken. Siden mange banker er svært raske med å utbetale lånet når først låneavtalen er signert, kan det i tillegg lønne seg å ringe til banken og informere om at du ønsker å gå fra avtalen, slik at de får stoppet utbetalingen og du dermed slipper bryet med å overføre pengene tilbake til banken.

Har du allerede fått lånet utbetalt til din bankkonto er prosessen litt mer komplisert, men ikke vanskeligere enn at det er noe alle klarer. Det første du må gjøre er å fylle ut angrerettskjemaet og sende det til banken, slik at du informerer dem om at du ønsker å gå fra avtalen. Banken vil heretter kontakte deg med informasjon om hvilket kontonummer du skal betale pengene tilbake til. Fra du har fått nødvendige opplysninger om hvordan du returnerer lånebeløpet, har du 30 dager på deg til å overføre pengene tilbake til banken. Overholder du ikke denne tidsfristen vil du miste retten til å benytte deg av angreretten, og lånet vil fortsette å løpe. Banken har rett til å kreve deg den nominelle renten på lånet for de dagene du har pengene til rådighet på din konto, men dette dreier seg normalt ikke om mange kroner.