Statens Lånekasse er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og noe som gjør at alle har mulighet for å ta høyere utdanning. Dessverre er det ikke slik at alle kvalifiserer til lån og stipend fra lånekassen, enten av personlige grunner eller fordi studiet ikke er godkjent, og da kan forbrukslån være et alternativ.

Det koster penger å tjene penger

Et forbrukslån er kostbart og kanskje den dyreste måten du kan finansiere studier på, men det er ikke dermed sagt at det er en løsning du bør unngå for alt i verden, men du bør vurdere saken nøye og tenke deg godt om før du eventuelt velger denne finansieringsformen. Men, hvis vi antar at forbrukslån er eneste måten du får finansiert studiet på, slik at alternativet er å ikke gjennomføre studiet i det hele tatt, og hvis vi samtidig antar at gjennomføringen av studiet vil bety at du vil øke din inntekt i fremtiden, da kan det fremdeles være økonomisk lønnsomt å ta opp et forbrukslån. Hvis lånet koster deg 50.000kr. I renter og gebyrer, men studiet gjør at du vil tjene 100.000kr. Mer i året, skjønner de fleste at dette er en bra investering, på tross av den høye lånekostnaden.

Vær kritisk til studiet

Når et studie er godkjent av Statens Lånekasse og du dermed kan få lån og stipend, betyr det på mange måter at staten har gjort en godkjenning av utdanningen og anset den som samfunnsnyttig. Det er ikke dermed sagt at utdanninger som ikke er godkjent av Lånekassen ikke holder høy kvalitet eller er nyttige, det kan være mange grunner til at det ikke er godkjent av Lånekassen, men du bør innta en kritisk holdning og vurdere om dette faktisk er det rette studiet for deg, eller om det finnes andre studier som er bedre. Husk på at studier som ikke er godkjent av Statens Lånekasse som regel tilbys av helkommersielle aktører der utdanningen er business for dem. De er med andre ord helt avhengige av å få inn nye studenter for å overleve, og de kan derfor kanskje av og til være litt ekstra positive i omtalen av studiet og jobbmulighetene du har etter fullført utdanning.

Ikke lån til forbruk

Får du lån og stipend fra Statens Lånekasse, kan det kanskje være fristende å spe litt på dette med et forbrukslån, men her bør du tenke deg veldig nøye om før du setter i gang. Det kan selvsagt være tilfeller der det kan vurderes som en akseptabel løsning. Er du for eksempel inne i en avsluttende og krevende fase i utdanningen din, og derfor ønsker å konsentrere deg 100% om studiene og ikke jobbe ved siden av, kan en mulighet være å finansiere løpende kostnader med et forbrukslån, selvsagt gitt at du er trygg på at du kommer raskt i jobb når studiene er fullført, slik at du kan betale ned lånet i løpet av kort tid.

Velg et lån med lang løpetid

Siden du sannsynligvis vil ha begrenset økonomisk råderom i studietiden, bør du velge et forbrukslån med en relativt lang løpetid, slik at du minimerer de månedlige avdragene mens du er student. Det er (dessverre vil noen kanskje si), ikke mulig å få avdragsfrihet på et forbrukslån over en lengre periode, så du vil måtte betale ned på lånet fra første stund. Noen lån gir deg dog muligheten for en eller flere avdragsfrie måneder i året, men dette krever som regel at du har betalt ned på lånet i minimum et halvt år og at du er ajour med alle avdrag.

Det er viktig å huske på at jo lengre nedbetalingstid du har på lånet, desto høyere blir den totale lånekostnaden. Det er derfor svært viktig at du, når du har fullført studiet og kommet deg i jobb, så fort som mulig justerer opp størrelsen på det månedlige avdraget, slik at du får nedbetalt forbrukslånet så raskt som mulig.