Mat og husholdning er en av de største utgiftspostene i mange norske hjem. Det kan være at enten man er alene, eller er en familie bestående av flere medlemmer, så oppleves det som at man bruker for mye penger på mat. Og hvis man ikke gjør de «riktige tingene», så kan det fort være sant. For det er svært mye penger å spare på mat ved å gjennomføre tipsene vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Planlegg og storhandle

Planlegging er kanskje den viktigste biten når det kommer til det å spare penger på mat. Ved å planlegge alle ukens måltider vil du ikke bare unngå å reise til butikken flere ganger på en uke, men du unngår også impulskjøpene som koster mye penger. Samtidig kan du ved å planlegge å kjøpe råvarer som du kan bruke til flere middager, og på denne måten unngår du at noe går i søpla. Dessuten vil hvert måltid bli rimeligere dersom du kan bruke de samme råvarene til flere måltider. Storhandelen kan du for eksempel ta hver mandag, og hvis du unngår butikkbesøk utover dette resten av uken vil du kjapt merke at du bruker mindre penger på mat.

Handle på tilbud

Å handle når det er tilbud og salg kan også være en god idé. Vi mener ikke at du skal fly rundt til alle byens ulike butikkjeder for å utnytte alle tilbudene, men dersom du først er innom Rema 1000 og det er tilbud på kjøttdeig, så kan du godt hamstre litt og fryse ned dersom dette er et produkt du bruker ofte. Husk bare at du ikke skal kjøpe ting på tilbud som du egentlig ikke trenger – men hvis det er produkter man ofte bruker så vil man naturligvis spare penger der det spares kan.

Handle hos billigkjedene

Sjekker man pristestene på nettet der de ulike matbutikkene sammenlignes, så ser du fort at det er hundrelapper å spare på å handle i billigkjedene fremfor hos supermarkedene. Kanskje er utvalget dårligere og butikkene trangere, men hvis du vil spare penger så er det ingen vei utenom. Det å handle på Rema 1000 kontra Meny kan spare deg for en tusenlapp hver eneste måned, naturligvis avhengig av hvor mye du bruker på mat i utgangspunktet. Her må man selv vurdere hva som er viktigst – billige matvarer eller et større utvalg og kanskje bedre råvarer.

Frys ned maten

Det absolutt beste tipset for å unngå at man kaster mat, som igjen egentlig betyr at man kaster penger rett i søpla, er å fryse ned maten. Enten det gjelder et brød man ikke klarer å spise opp før det blir gammelt, eller om man lager store porsjoner med middag om gangen slik at man kan fryse ned restene til senere måltider. Det meste kan fryses ned og hvis man lever etter den filosofien at man aldri skal kaste mat, så vil man garantert også merke dette på budsjettet. Plutselig har du nok restmiddager i fryseren til å dekke hele neste ukes måltider, og det betyr naturligvis penger spart.

Unngå take-away

En av de største utgiftspostene innenfor mat i en norsk husholdning, er knyttet til take-away. Det er naturligvis veldig deilig å slippe både matlaging og oppvask, og kanskje tenker man at det går greit å gjøre dette en gang i blant. Mange klarer dog ikke å holde oversikten over hvor ofte de faktisk har take-away, og det skal ikke mer enn én gang i uken til før budsjettet får alvorlige sprekker. En familie på fire som tar med seg mat fra en restaurant fire ganger i måneden, vil fort svi av 2000-2500 kroner bare på dette. Og da har man altså dekket 4 av rundt 30 måltider, slik at det sier seg selv at det har blitt kostbart i forhold til å lage mat hjemme.

Lag matpakke til lunsj

Kjøper du deg pølse på bensinstasjonen eller annen dyr mat for å spise i lunsjen på jobb? Det kan ruinere deg på sikt. Her er det viktig å lage seg rutiner der man smører matpakke hjemmefra, ettersom dette kan spare deg for svært mye penger. Kjøper man seg for eksempel en hamburger på en bensinstasjon for å spise i lunsjen, så koster dette fort 90-100 kroner. For den samme summen kan man få pålegg og brødskive slik at man har lunsj til hele uken. Da sier det seg selv at det er penger å spare på å gjøre det på denne måten, selv om mange kanskje vil synes det blir kjedelig i matveien.

Unngå de dyre, unødvendige kjøpene

Det som ofte koster mest i et matbudsjett er de unødvendige tingene. Firepakning med Cola. En pose potetgull. Det er svært høye avgifter på ting med høyt sukkerinnhold, og alt fra sjokolade til brus koster svært mye penger. Et par flasker brus kan fort koste det samme som en middag for hele familien – og det samme gjelder en sjokoladeplate. Ikke er det bra for helsa heller. Man skal naturligvis unne seg noe godt, men hvis man merker at matbudsjettet sprekker, så er det først og fremst her man bør kutte. Eventuelt bør man sette kosen kun til helger eller lignende for å redusere kostnadene så mye som mulig.

Velg de rimeligste alternativene

Og så har det naturligvis en del å si hva man tenker når man står i butikkhyllen. Er det nødvendig med dopapir fra Lambi, eller fungerer det like greit med billigalternativet som er vesentlig billigere? Eller fungerer matoljen fra Rema 1000 like bra som den fem ganger dyrere fra den mer kjente produsenten? Det er ikke nødvendigvis slik at billig ikke er bra, og her anbefaler vi at alle prøver seg frem. Det er nemlig ekstremt mye rimeligere å velge «First Price»-alternativene kontra de mest kjente merkene – og kvaliteten kan være like bra eller kanskje til og med enda bedre. Sjekk selv prisforskjellen på produktene neste gang du er i butikken. Da tror vi du vil bli overrasket!

Statens Lånekasse er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og noe som gjør at alle har mulighet for å ta høyere utdanning. Dessverre er det ikke slik at alle kvalifiserer til lån og stipend fra lånekassen, enten av personlige grunner eller fordi studiet ikke er godkjent, og da kan forbrukslån være et alternativ.

Det koster penger å tjene penger

Et forbrukslån er kostbart og kanskje den dyreste måten du kan finansiere studier på, men det er ikke dermed sagt at det er en løsning du bør unngå for alt i verden, men du bør vurdere saken nøye og tenke deg godt om før du eventuelt velger denne finansieringsformen. Men, hvis vi antar at forbrukslån er eneste måten du får finansiert studiet på, slik at alternativet er å ikke gjennomføre studiet i det hele tatt, og hvis vi samtidig antar at gjennomføringen av studiet vil bety at du vil øke din inntekt i fremtiden, da kan det fremdeles være økonomisk lønnsomt å ta opp et forbrukslån. Hvis lånet koster deg 50.000kr. I renter og gebyrer, men studiet gjør at du vil tjene 100.000kr. Mer i året, skjønner de fleste at dette er en bra investering, på tross av den høye lånekostnaden.

Vær kritisk til studiet

Når et studie er godkjent av Statens Lånekasse og du dermed kan få lån og stipend, betyr det på mange måter at staten har gjort en godkjenning av utdanningen og anset den som samfunnsnyttig. Det er ikke dermed sagt at utdanninger som ikke er godkjent av Lånekassen ikke holder høy kvalitet eller er nyttige, det kan være mange grunner til at det ikke er godkjent av Lånekassen, men du bør innta en kritisk holdning og vurdere om dette faktisk er det rette studiet for deg, eller om det finnes andre studier som er bedre. Husk på at studier som ikke er godkjent av Statens Lånekasse som regel tilbys av helkommersielle aktører der utdanningen er business for dem. De er med andre ord helt avhengige av å få inn nye studenter for å overleve, og de kan derfor kanskje av og til være litt ekstra positive i omtalen av studiet og jobbmulighetene du har etter fullført utdanning.

Ikke lån til forbruk

Får du lån og stipend fra Statens Lånekasse, kan det kanskje være fristende å spe litt på dette med et forbrukslån, men her bør du tenke deg veldig nøye om før du setter i gang. Det kan selvsagt være tilfeller der det kan vurderes som en akseptabel løsning. Er du for eksempel inne i en avsluttende og krevende fase i utdanningen din, og derfor ønsker å konsentrere deg 100% om studiene og ikke jobbe ved siden av, kan en mulighet være å finansiere løpende kostnader med et forbrukslån, selvsagt gitt at du er trygg på at du kommer raskt i jobb når studiene er fullført, slik at du kan betale ned lånet i løpet av kort tid.

Velg et lån med lang løpetid

Siden du sannsynligvis vil ha begrenset økonomisk råderom i studietiden, bør du velge et forbrukslån med en relativt lang løpetid, slik at du minimerer de månedlige avdragene mens du er student. Det er (dessverre vil noen kanskje si), ikke mulig å få avdragsfrihet på et forbrukslån over en lengre periode, så du vil måtte betale ned på lånet fra første stund. Noen lån gir deg dog muligheten for en eller flere avdragsfrie måneder i året, men dette krever som regel at du har betalt ned på lånet i minimum et halvt år og at du er ajour med alle avdrag.

Det er viktig å huske på at jo lengre nedbetalingstid du har på lånet, desto høyere blir den totale lånekostnaden. Det er derfor svært viktig at du, når du har fullført studiet og kommet deg i jobb, så fort som mulig justerer opp størrelsen på det månedlige avdraget, slik at du får nedbetalt forbrukslånet så raskt som mulig.